Nå som Oljefondet har falt over 1100 milliarder kroner i markedsverdi på litt over en måned, og KI-boomen møter økende uro på børs, er det på sin plass å dvele litt ved forvaltningen av vår felles formue. Ved halvårsskiftet hadde fondet nærmere 3900 milliarder kroner plassert i bare 13 teknologigiganter – fra Nvidia og Microsoft til selskapene som produserer databrikkene og bygger infrastrukturen bak KI-kappløpet.
Det betyr ikke at pengene er tapt for godt, eller at hele verdifallet kun skyldes KI. Men det illustrerer hvor avhengig fondet er blitt av et globalt finansmarked dominert av noen få selskaper og enorme forventninger til framtidig inntjening.
Samtidig er Oljefondets etiske regelverk under omlegging. Hvor mye risiko, og hvor mange etiske kompromisser, skal vi akseptere i framtidige generasjoners navn?
Vi republiserer derfor ‘Huset vinner alltid’ fra siste nummer av Gateavisa. En tekst om rikdom, risiko, framtidige generasjoner – og hvilke verdier vi vil investere i.
Oljefondssjef Nicolai Tangen brukte Arendalsuka til å minne oss på at Oljefondet faktisk kan forsvinne. Ikke bare synke litt. Årets finanstale het like godt «Oljefondet kan forsvinne, og det er mer sannsynlig enn vi liker å tro».
Betimelige ord.
For samtidig går det jo vanvittig bra. Fondet var verdt 10 914 milliarder ved utgangen av 2020. Nå sitter vi på nesten 23 billioner. Bare første halvår i år økte fondet med hele 1 416 nye milliarder.
Geopolitisk uro har vist seg å være overraskende lønnsomt. Champagnekorkene overdøver nesten lyden av kulene.
Samtidig har fondet løsnet på den etiske snippen. Etter bråket rundt investeringer i Big-Tek, overvåkningsteknologi, krigsmateriell og Caterpillar – hvis bulldosere brukes til å fordrive palestinerne – ble Etikkrådets eksklusjonsarbeid satt på gangen mens politikerne finner ut hva slags etikk vi egentlig har råd til. Også forbudet mot investeringer i produsenter av atomvåpen, klasebomber og landminer er oppe til vurdering.
Så nå står vi der. Stappmette på en historisk opptur, mens mannen som passer spillekontoen forteller oss at hele greia forresten kan gå til helvete hvert øyeblikk.
Det hele gir kasino-vibber. Etter en usannsynlig lang seiersrekke begynner den erfarne gambleren å kikke på klokka. Ikke fordi han plutselig har sett lyset, men fordi han vet at huset vinner til slutt.
Men må absolutt alle pengene bli liggende på bordet?
Oljefondet skal være til «framtidige generasjoner». Greit nok. Men framtidige generasjoner trenger formodentlig også jernbane, fungerende økosystemer og en planet hvor det går an å leve godt.
Da Elon Musk i 2021 utfordret FNs matvareprogram til å vise hva seks milliarder dollar kunne utrette mot sult, svarte de med et regnestykke: 6,6 milliarder kunne hjelpe 42 millioner mennesker på randen av hungersnød gjennom ett år. Det tilsvarer rundt 0,3 prosent av dagens Oljefond.
Siden 2020 har Musk og hans 11 nærmeste klassekameraters samlede formue klatret med absurde 81 prosent, til rekordhøye 18,3 billioner dollar. Omtrent like mye som den fattigste halvparten av menneskeheten har til sammen.
Han betalte ikke, pengene var visst i den andre buksa.
Samtidig anslår FN at 4,9 millioner barn under fem år døde i 2024, av årsaker som kunne vært forebygget. Så når vi snakker om «avkastning for framtidige generasjoner», kunne man jo spørre hvilke framtidige generasjoner vi mener, og hva slags verdier vi etterlater til dem. Snevre definisjoner insisterer på finanskapital, men Gateavisa drister seg til å fastslå at infrastruktur, natur, kunnskap og menneskeliv også er fine former for overføring mellom generasjoner.
Om vi gjør noe visjonært og populært som bedrer både barna og oldebarnas forutsetninger for å leve godt og skape langvarige ringvirkninger, kan det hende de ikke fordømmer oss som komplett idioter.
For det merkelige med hele konstruksjonen er at vi har omgjort en endelig naturressurs med stort klimaavtrykk, til en enorm pengebinge for ettertida – og plassert pengebingen tilbake i akkurat det globale markedet fondets egen sjef advarer kan gå inn i depresjon.
Bordet fanger. Og et 14-sifra fond trekker man kanskje ikke smertefritt ut av verdens finansmarkeder.
Bare litt til.
Andreas Nordengen