En stor takk til de undertrykte! Til fittene, frøknene og fruene. Som har blitt pult i huet og ræva hele livet, men som allikevel insisterer på sin egen opplevelse. Sin egen eksistens. Med stemmen som eneste våpen.
Photo by 1MilliKarat on Unsplash
Som flekker fingeren til de mektige. Til maktens menn og kvinner som nærer seg på andres lidelse, som føler seg opphøyet fordi de kan bruke og selge barnas kropper og komme unna med det. Helt siden Platon og gjengen filosoferte med sine prepubertale muser. Deres morbide fascinasjon for ungdom. Har vi holdt kjeft. Latt dem holde på.
Det er derfor hinsides glede, at de rævkjørte har tatt fikenbladet fra munnen. Stirrer arvesynden i hvitøyet. Og sier. Vi var her. Vi vet hva som skjedde. Vi så dere. Så en stor takk til frontlinjen nå. For det er ikke uten kostnad. Rest in power Virginia. Jeg kan bare forestille meg hvilken avgrunn du har stirret inn i. Og hvilken motstand du møtte. Jeg vil anta det er brutalt.
Vi kan ikke forvente oss noen nåde på bakgrunn av vårt menneskeverd, fra Epstein og hans nettverk av selvoppnevnte velgjørere. For dem er det er kun tap av egne privilegier som har betydning. Imidlertid kan vissheten om ens egen ubetydelighet i deres øyne, dog uten å tro på det selv, gi en mulighet til å calle bløffen deres med relativt gode kort. Siden de holder fanen med menneskerettigheter høyt hevet og samtidig utøver de tarveligste overgrep.
Når forretningsimperiet blander seg med kulturell og politisk kapital, finnes det ingen grenser for deres makt. Og dermed heller ingen grenser for deres overgrep. Det er klart det er praktisk med et skattefinansiert fredsinstitutt når man skal handle med mennesker. Ulven kler seg som kjent i fåreklær. Og når hykleriet er en integrert del av vår kultur, vårt DNA, er det krevende å avsløre. For det innebærer å måtte granske seg selv. Og som vi har erfart vil de fleste velge å se gjennom fingrene med at maktpersoner utnytter sin posisjon, så lenge de slipper å forholde seg til ubehag og andre ubeleiligheter.
Bare derfor kunne Vågå-ordføreren ta med seg barnet han jevnlig utsatte for seksuelle overgrep på middag med Jens og co i det gode selskap, uten at noen tilsynelatende løftet et øyenbryn eller en finger for å hjelpe henne. Så takk til deg også Lisanne. Fordi ditt mot og din styrke hjelper så mange flere enn deg selv. Når du holder hodet hevet og blikket fast, så fester skammen og vanæren seg der den hører hjemme. Hos overgriperne og deres tilretteleggere.
Dessverre er det ikke tilstrekkelig å rive noen svin ned fra pidestallene deres. For nye svin vil klore seg opp igjen så snart det er en plass ledig. Og derfra vil de ha samme utsikter til å fortsette som sine forgjengere. I sin eksklusive klubb av privilegier, finansiert av felleskapets midler og våre kropper. Ikke før pidestallene selv faller til jorden. I praksis og i våre øyne. Kan vi kvitte oss med hele den herskende klasse og deres apologeter.
Av Mari Elle